Skip to content
All posts

Dette er verdien av sosiale medier!

Stadig diskuteres hva den virkelige verdien av sosiale medier er. ROI, return on investment, er et begrep som dukker opp oftere og oftere, og de virkelig tøffe røstene mener at det nå er slutt på lek og moro i sosiale medier, nå må det bety noe. Det er på tide at vi nå skaper de virkelige verdiene, det som skaper resultater på bunnlinjen - om våre investeringer i kommunikasjon i sosiale mediene skal ha livets rett.

iStock_000015763838Medium

Jeg er ikke uenig i at man skal være bevisst i forhold til sine investeringer i sosiale medier, men jeg er uenig i at alt skal, og kan, måles. Jeg er også uenig i at jo større kampanje og jo større budsjetter, jo større resultat og engasjement vil man få. I går fikk jeg noen tilbakemeldinger som jeg mener viser at langsiktig, rimelig kommunikasjon i sosiale medier, kan være vel så smart og effektivt, som det store, dyre kampanjer med høyt krav til ROI er. Det som ble sagt, i en helt naturlig samtale som ikke handlet om fag, sosiale medier eller digital kommunikasjon, var følgende;

På ett eller annet vis har jeg fått en oppfatning av at det er Fargerike Asker jeg må handle hos. Det er der jeg må gå om jeg vil ha gode råd, fine produkter og god service. Og dette er jeg sikker på skyldes at jeg har oppdaget og fulgt med Fargerike i sosiale medier i lengre tid. Maxbo og andre er rett og slett ikke like interessante lenger.

Hvordan skjedde det egentlig at jeg har begynt å handle på Nille? Jeg har til og med fått spørsmålet av min kjære; "Hvorfor i all verden har du begynt å handle du på Nille?" og jeg tar meg faktisk i å svare at jeg ikke egentlig helt vet hvorfor. Det har bare skjedd gradvis. Det som før var uaktuelt, er nå aktuelt. Jeg har oppdaget at de har bare fått så mange fine ting i butikkene, og det ville jeg ikke visst om det ikke var for sosiale medier - for da hadde jeg ikke gått innom engang.

Det er dette som er verdien av sosiale medier, slik jeg ser det. Det er dette som er gullet! Man forandrer oppfatninger, skaper engasjement og lojalitet, en person av gangen. En person som før mente en ting, forandrer mening over tid - og som etterhvert blir en lojal kunde, en engasjert følger og en som tipser sine venner om alt det fine denne bedriften har eller gjør. Det er de tingene som virkelig betyr noe, og som bør bety noe, for virksomheters kommunikasjon i sosiale medier.

Utfordringen er naturligvis at dette er veldig vanskelig å måle. Man kan mene noe om dette basert på magefølelsen sin, men dette er ikke noe man med enkelhet kan følge utviklingen i eller måle på bunnlinjen. Ettersom det er vi som drifter Fargerike og Nille i sosiale medier, har vi naturlig nok en viss oversikt over hvem som hyppigst kommenterer, liker og deler ting vi legger ut for disse bedriftene. Vedkommede som sa sitatene over her, er ikke en av dem som vi ville definert som en av våre ambassadører. Når sant skal sies; jeg kan ikke huske at vedkommede har kommentert, delt eller engasjert seg vesentlig i hverken Fargerike eller Nille i det hele tatt. Like fullt føler hun at hun er knyttet til disse merkevarene. Dette er vanskelig å måle, men det er ikke mindre viktig av den grunn.

Magefølelse som styringsdokument

I går møtte jeg to av mine gode venninner til en hyggelig, enkel middag på Alfred i Oslo. Det var lenge siden vi hadde sett hverandre, og det var på tide med skravling, klemmer og latter - og litt god mat og kaffe. Vi møttes i store smil og vidunderlige, lange klemmer - og kastet oss rett over temaer som hva vi hadde gjort i sommer, hvem av oss som hadde solt seg toppløs på ferie i Spania, hvordan vi har det på jobb som gründer og hvilke gleder og utfordringer vi har i hverdagene våre. Det var ingen tid for klamme "Så, hvordan går det?", "Hvor jobber du nå?" eller "Ja, har du sett det skiftende været vi har hatt i det siste...?" Det var ingen falsk beskjedenhet, ikke standardfraser som må utveksles og det ble ingen tause, vonde stillheter.

Så, hva er egentlig så underlig med dette, tenker nok mange nå. Mange av oss har (forhåpentligvis) mange gode venner vi har kjent i evigheter, som det er fantastisk å møte igjen, fordi man hopper over alle høflighetsfrasene og kan snakke om det som gir noe, det som betyr noe, med en gang. Det som gjør mitt selskap på Alfred i går litt spesielt likevel, er at de to venninnene som jeg møtte, er mennesker jeg har blitt kjent med takket være sosiale medier. Ene og alene. Jeg ville mest sannsynlig ikke blitt kjent med den sprudlende, småcrazy, deilig energiske og alltid blide Oppdaldamen bosatt i Asker, og jeg ville ganske sikkert heller ikke blitt kjent med den snilleste, klokeste og rauseste Snertingdølen jeg vet om heller.

Anne (med bloggen Fru Perez Personlig, jobber i Itera) er en jente jeg har møtt i ett minutt her og et par minutter der, på ulike arrangementer og seminarer innenfor bransjen, men som jeg aldri har sittet ned og skravlet med. Ikke før i går. Likevel var det som om vi hadde kjent hverandre hele livet og har vært venner i evigheter. Og det har vi jo! Vi har fulgt hverandre på blogg, facebook, twitter og Instagram - og om man er personer som bruker disse mediene aktivt, og deler mye av seg selv der, så blir man godt kjent - sånn er det bare! Ingvild (med bloggen Plosiv og sitt eget firma Resonate.no) er en person som er 10 år yngre enn meg, og som mine veier antakeligvis ikke blitt krysset med, om det ikke var for sosiale medier. Vi har også fulgt hverandre i sosiale medier mange år, har hatt sammenfallende utvikling i vårt yrkesliv (er begge gründere), og vi ser på hverandre som bransjekollegaer mer enn konkurrenter, selv om vi leverer mye av de samme produktene til det samme markedet. Vi har rukket å møte hverandre "live" mange ganger nå etterhvert, og selv om denne jenta altså er 10 år yngre enn meg, har en helt annen livssituasjon enn meg selv, et helt annet erfaringsgrunnlag - så er det få mennesker i bransjen jeg nå jobber i, som jeg stoler mer på og som jeg har så respekt for, som Ingvild.

Jeg kjenner disse damene, og jeg kjenner dem godt - selv om jeg aldri har vært hjemme hos noen av dem. Jeg kjenner dem fordi jeg kjenner deres verdier, deres grunnsyn på livet og fordi jeg har fått være med på deres gleder og utfordringer i livet over flere år. Jeg kjenner dem fordi de forteller meg ting om seg selv som man ville fortalt en venninne, og ikke de tingene man forteller en tilfeldig bekjent på gata. De deler ikke bare informasjon om hvor de jobber, hva de selger, hvor flinke de er - de deler små ting som gjør meg bedre, som gjør meg sterkere, som gjør meg klokere. De er viktige for meg, fordi jeg vil dem vel, fordi jeg respekterer dem og deres verdier, fordi jeg vet at de ville gitt meg støtte og hjelp om jeg trengte det, som jeg også vet at jeg ville gjort for dem. De er rause, varme og vil meg vel - og visa versa.

Og det beste av det hele; for meg er Anne og Ingvild bare to i mengden!

Jeg vet de skjønner hva jeg mener med dette, men jeg kan utbrodere for dere andre. Jeg er så heldig at jeg har mange som Anne og Ingvild i mitt liv, og jeg vet de har mange Astrider i sitt liv. Mennesker man ikke ville møtt ellers, men som nå står frem som mennesker man virkelig bryr seg om. Mennesker man gjerne hjelper, gjerne møter, gjerne blir enda bedre kjent med. Noen av disse kjenner man naturligvis bedre enn andre, og det er både viktig og riktig. Likevel, jeg er altså så heldig at jeg har et stort nettverk av mennesker som er viktig for meg, som jeg lærer, inspireres og informeres av - som har kommet til meg via det fantastiske internett, via sosiale medier, via vår måte å kommunisere med hverandre i disse kanalene på. Det er intet mindre enn fantastisk!

iStock_000015465834Medium

Det er slutt på skillene mellom IRL (in real life) og falske nick på internett. Det er slutt på tiden hvor vi måtte bekymre oss for om det var en gammel mann på 70 år som skjulte seg bak nicket "Truls18", bare for å komme i kontakt med unge jenter. Det er slutt på tiden der "SkeptiskKritiker" var en røst som det var verdt å lytte til, sånn helt uten videre. Nå trenger vi å se menneskene bak disse nick'ene, bak brukernavnene, for å virkelig gi deres kommentarer hold, troverdighet og gjennomslag. Og sånn er det for bedrifter også. Vi trenger å bli kjent med bedriftene på en annen måte enn vi klarer å bli gjennom en produktkatalog eller tv-reklame. Vi trenger å få vite mer om deres verdier, ståsted, gleder og utfordringer i hverdagen - for å gi deres merkevare en personlighet, noe vi vil forholde oss til, noe vi vil engasjere oss i.

Jeg er overbevist om at bedrifter bør bruke sosiale medier til nettopp dette. Jeg tror ikke det finnes andre kommunikasjonkanaler som er så gode til akkurat denne type kommunikasjon, for selv ikke face-to-face kan en bedrift klare å vise frem hele sin peresonlighet. Bedrifter bør bruke sosiale medier til å vise alt de ikke er så gode på (gir troverdighet og viser ydmykhet), dele av sin innsikt og det de er gode på uten å forvente noe tilbake (gir verdi) og de bør vise seg som de menneskene de er, mer enn hvem de tror de er eller de gjerne ønsker å være.

Min påstand er at man på denne måten, ved å kommunisere genuint, raust og uten å kreve noe tilbake - det er da man virkelig kan endre menneskers oppfatning av en merkevare, av en bedrift, på en måte som faktisk betyr noe på lang sikt. Det er da du får mennesker som er engasjert i merkevaren din på et vis som kan gi deg som bedrift verdi og effekt av virkelig, langsiktig betydning. Det er disse menneskene som kan gi din virksomhet verdifull innsikt, som gjør at du kan styre din bedrift på rett kurs for fremtiden. Du får dine lojale og trofaste ambassadører, du får de som vil hjelpe deg med produktutvikling, de som vil fortelle deg hvor dine flaskehalser er - og de som vil tipse sine godt kvalifiserte venner om å bli ansatt i ditt firma, fordi de føler de kjenner dere. Disse menneskene blir ikke interessert i det du sier fordi de kan få en iPad ved å hjelpe deg med flere likes til din facebookside, eller fordi du ber på dine knær om at de skal like og dele dine oppdateringer i sosiale medier. Disse menneskene vil deg som bedrift vel, disse engasjerer seg i bedriften din og er lojale mot deg, rett og slett fordi de føler de kjenner deg og bedriften din. Og det selv om dere bare har møttes og blitt kjent på det store, kalde internett.

Har du noen tanker om dette som du vil dele med oss?
Legg igjen en kommentar, davel!