Skip to content
All posts

Om gründerliv - strategi, magefølelse og risiko

Magefølelse som styringsdokument

I det meste av teorien fremheves det viktigheten av å lage gode forretningsplaner før man starter eget selskap. Det snakkes om at man må sette seg kortsiktige og langsiktige mål, og lage forretningsplan, strategisk styringsdokument og andre viktige dokumenter. Man oppfordres til å ha alt dette på plass før oppstart, la dette være styrende for hvilke avgjørelser som skal tas og for å se hvilken retning man bør ta sitt selskap videre. Det er ingen tvil om at dette er veldig fornuftig, men dagens blogginnlegg skal handle om at det ikke nødvendigvis er den eneste sannheten, den eneste måten å starte og drive et selskap på. Det er ikke sånn jeg driver mitt eget firma, og enn så lenge har vi ikke tenkt til å forandre på måten vi gjør ting på.

Det kunne nok av og til være behjelpelig å ha velfunderte mål og strategier for selskapet, men sånn er det altså ikke her. Helt fra starten i 2009 og frem til nå, har jeg drevet VU basert på magefølelsen og sunn fornuft - og i dette blogginnlegget har jeg forsøkt å sette ord på hva disse magefølelsene kan oversettes til, i ren tekst. Vi styrer etter følgende setninger;

Hele tiden ta valg som gjør at vi lærer noe nytt, blir bedre, utfordrer oss selv, og ikke blir redd for å ta sjanser!

Det vil si at vi ikke vet per i dag om vårt firma skal utvikle nye produkter, tilby andre tjenester eller utvikle seg på andre måter et visst antall måneder fremover, og vi har ingen definerte mål om noe av dette. Men, vi bruker magefølelsen som styringsverktøy og vi tvinger oss selv dermed til å si ja takk til muligheter og oppgaver selv om vi ikke opplever å sitte med en bestemt fasit. Vi har tro på at så lenge vi er tydelige og ærlige i vår kommunikasjon, og så lenge vi ikke overselger oss selv og vår kompetanse, slik at kunden hele tiden er inneforstått med utgangspunktet, så lærer og erfarer vi gjerne på vegne av våre kunder - og deler naturligvis dette med kundene underveis. Vi utvikler oss med firmaet vårt, og kunden får veldig fleksible konsulenter. På denne måten opplever jeg at vi gis muligheten til å teste vi ut markedet underveis, at vi raskt kan forandre oss om det er nødvendig - og at vi kan ta de valgene som til en hver tid føles riktig!

Minner oss selv på hva den virkelige risikoen ved våre investeringer innebærer,
både økonomisk og tidsmessig!

Vi står kun til rette for oss selv, og trenger ikke svare til investorer eller andre. Ettersom vi selger våre timer, ren humankapital, og driver selskapet fra vårt eget hjem, har vi svært lave kostnader. Vi slipper å tenke på varelager, transportkostnader eller andre større elementer som kan velte selv den beste gründerideen. Så - hvor ligger egentlig vår risiko? Jeg har ikke tro på at man skal gjøre gründerlivet vanskeligere eller skumlere enn det trenger å være, og for vår del; risikoen er i all vesentlig grad relatert til tidsbruken vår. Hadde vi ikke jobbet med Valen-Utvik, kunne vi hatt en annen jobb - men der stopper også (den vesentlige) risikoen. Med andre ord; det vi holder på med er egentlig ikke så risikabelt som man kanskje skulle tro, og det kan være en nyttig påminnelse i hverdagen. Lurer magefølelsen på om vekst eller stillstand er det beste akkurat nå? Da forsøker vi å ta en så veloverveid avgjørelse som mulig, og gjenomfører det. Var det feil? Okay, da lærte vi det, vi har tapt litt av vår tid - og kan gå videre fremover med ny kunnskap i bagasjen.

Velger å omgi oss med folk som vil oss vel - og som vi ser er interessert i et gjensidig positivt bytteforhold.

Et gjensidig positivt bytteforhold betyr at vi lærer for kundene våre og kundene lærer av oss, men det betyr også at vi er opptatt av å dele og lære bort til "fagmiljøet", nettverk, samarbeidspartnere og de som er interessert i det vi holder på med. Da erfarer vi at vi får lære av og blir delt med tilbake. Det at vi vil andre vel, at vi ikke ser begrensninger ved å dele, ved å lære bort, men heller muligheter for at flere selskaper får hjelp og ser det gode i at flere kan mer, det er jeg overbevist om gjør at andre vil oss vel også. Vi trenger en større raushet i samfunnet, og sosiale medier-bransjen er som skapt for å være foregangsbransje i så måte; deling satt i system via sosiale medier er en god start på å utvise faglig raushet etter min mening.

Mye takket være timingen da jeg startet selskapet i 2009, en tid hvor det ikke var mange selskaper som leverte tjenester som jeg da gjorde, har gjort at vi har hatt et fantastisk tilfang av nye kunder jevnt fordelt i løpet av disse tre årene. Den ene kundens prosjekt har avløst den neste, men viktigst av alt; vårt viktigste produkt er å leverer drift av selskapers tilstedeværelse i sosiale medier. Dette gjør at vi får langsiktige og stabile avtaler med våre kunder, basert på et visst antall timer hver måned. Det skaper forutsigbarhet for oss, og det gjør at vi kan booke inn akkurat de kundene vi ønsker å jobbe med utover dette, enten det er nye driftkunder eller det er kurs, workshops eller foredrag. Fordi vi har den gode stabiliteten i bunn, basert på kundene vi allerede drifter tilstedeværelse i sosiale medier for, har vi en perfekt frihet til å velge. Og så kimser vi absolutt ikke av at vi på de drøye tre årene vi har vært i drift, aldri har vært nødt til å gå ut for å få ny kunde - alt har kommet til oss via nettverk, anbefalinger eller våre eksisterende kunder. Slikt gjør at vi blir utrolig takknemlige - og vi føler oss trygge på at vi kan fortsette i samme kurs som vi er igang med nå!

At vi har det gøy underveis, at vi liker det vi holder på med
- og at livet og hverdagen vi har er best mulig!

Et veldig vesentlig punkt på listen over hvordan vi styrer Valen-Utvik fra dag til dag, er at vi med ujevne mellomrom går tilbake til den opprinnelige årsaken til at jeg startet firmaet for over tre år siden. En viktig grunn var mitt ønske om å kontinuerlig lære noe nytt, om både gründerdrift, markedet og sosiale medier, og den fleksibiliteten jeg ville få ved å drive mitt eget. Fleksibilitet til å skape min egen arbeidsdag, til å kunne ta fri med ungene og jobbe på kvelden, til å vri selskapet i den retningen som jeg hele tiden liker aller best og som gir meg de arbeidsoppgavene som jeg ønsker å ha. Jeg har stor tro på vi alle har ansvar for å skape en arbeidsplass for oss selv, som gjør at vi har det gøy og som gir oss mening - enten det er at vi driver for oss selv eller jobber for noen andre. Dette har vist seg å være et veldig nyttig verktøy når vi står ovenfor valg i Valen-Utvik. Opplever vi at det ikke er like spennende lenger? Har vi valgt feil prosjekter å jobbe med? Har vi den fleksibiliteten som jeg ønsket meg da firmaet ble startet? Fra tid til annen trenger vi å stilles oss selv disse spørsmålene, og om noe trengs å justeres? Ja, da har vi faktisk muligheten til å gjøre noe med det, og det er herlig!

Av og til lurer jeg på om jeg er naiv eller risikerer for mye ved å drive Valen-Utvik videre kun basert på magefølelsen og de nevnte styringssetningene. Etter litt tid i tenkeboksen ender jeg hver gang opp med samme konklusjon; "Så lenge jeg har det gøy, lærer noe nytt, utvikler meg og oppfører meg ordentlig ovenfor kunder, nettverk og samarbeidspartnere, hva har jeg å tape egentlig?" - og så kjører vi på videre!

Hva tenker du om måten vi driver Valen-Utvik?
Har du tips, råd eller kommentarer? Del gjerne!

 

For en tid tilbake uttalte jeg meg til DinePenger / VG om at jeg håper flere kvinner tør satser på gründertilværelse, for det tror jeg det norske samfunn har godt av - og det er litt i tråd med dagens blogginnlegg; det trenger nemlig ikke være så risikofylt og det trenger ikke kreve mangeårig jobbing med tunge strategidokumenter i forkant.